Tilstandene har vært ville etter at det i januar ble kjent at Supreme samarbeider med Louis Vuitton. En omstridt kolleksjon hvor plagg, tilbehør og øvrige elementer, mesteparten i en signalrød farge, bærer begge merkenes logoer, som udiskutabelt er blant de mest identifiserbare innen moteindustrien. Typiske Supreme-plagg som baseball-jakker, rumpetasker og t-skjorter, så vel som reisevesker, sneakers, sekker og lommebøker som har vært forbeholdt Louis Vuitton, har fått innpass i kolleksjonen.

I hvilken retning vil samarbeidet påvirke Louis Vuitton, og er dette spikeren i kista for NYC-skaterne og resten av den trofaste Supreme-klanen? Meningene i mote-Norge er delte. 

Men la oss først gå litt tilbake i tid. Initiativet til samarbeidet kom fra Michael Burke, administrerende direktør i Louis Vuitton, som tok kontakt med selskapets kreative direktør, Kim Jones, som tilfeldigvis hadde mer enn litt kjennskap til Supreme – han hadde nemlig selv vært en hardbarka Supreme-fan i sin ungdom. Burke fikk nummeret og kort tid senere var det svært omtalte samarbeidet et faktum.

Mange ble tatt på sengen av samarbeidet, men de to motehusene har en historie som går nesten 20 år tilbake i tid. I 2000 anklaget Louis Vuitton skatemerket for å ha kopiert logoen deres, og gikk til sak. På den tiden var det ikke akkurat kø utenfor døren når Supreme slapp nyheter, og de hadde derfor ikke mye å stille opp med da motegiganten truet med søksmål. (Bilder av den angivelige logokopien er per i dag ikke å oppdrive på internett.) At de to motehusene samarbeider om en kolleksjon for FW17-sesongen, kan dermed ses på som et nikk til fortiden, og som nok et tegn på at high-end og streetwear ikke lenger står som motsetninger til hverandre. Likevel er samarbeidskolleksjonen elsket og hatet.

At opinionen har delte reaksjoner kommer også til uttrykk blant de VIXEN har snakket med. Motejournalist Madeleine Holth er nådeløs i sin dom av samarbeidet.

– Som kritiker og journalist skal jeg prøve å beholde roen når jeg snakker om dette, men jeg syntes dette er et slag i trynet til alle trofaste kunder som har hjulpet Supreme opp igjennom tidene. Samarbeidene de har gjort tidligere kan på en måte forsvares, fordi de kan linkes til skatekulturen som merket er basert på. Skateren som går i box logo og lager hjemmelagde skatefilmer har ikke råd til Louis Vuitton-trunks og Epi leather-bags. Olje-milliardæren fra Dubai som går i Louis Vuitton fra topp til tå kommer neppe til å begynne å gå med sweatshirts av relativt lav kvalitet. Det begynte med skatere, så ble det fuckboy-stilen nummer 1 og nå ser det ut til at det blir kleine millionærer som står for neste kundegruppe.

Marianne Theodorsen, Head of Digital Media for Høyer, forteller at hun synes det er spennende å se to merker i såpass forskjellige segmenter gjøre et samarbeid, men etterlyser samtidig priser i det lavere skiktet og har forståelse for kritikken.

– Det kan nok være sårt for noen at et merke som Supreme ‘selger seg’, men jeg synes personlig det er kjempeinteressant å se hvordan skillene mellom streetwear og luksus viskes ut, og hva som oppstår de imellom. Skulle dog ønske prisene var mer street enn high-end. Må det være så jævla dyrt liksom?

Setter man opp Madeleine og Marianne som to ytterpunkter på en linje, finner vi Dagens Næringsliv-journalist Anders Kemp på midten. Han mener at kolleksjonen balanserer på en hårfin grense mellom kul og harry.

– Selv om mye av stashet ser bra ut på bilder, hadde jeg aldri turt å bli sett med en sånn rød koffert på Gardermoen. Det er liksom den ultimate douche-alarmen! Silketørkleet er mer subtilt, det kunne jeg overlevd, sier han.

Videre synes han det er logisk at de store motehusene nå heller satser på sport fremover.

– Metningspunktet bør snart være nådd for denne type samarbeid. Vetements og Juicy Couture liksom? Come on. Jeg leste et intervju med Kim Jones at luksusindustrien kommer til å jobbe mer målrettet mot sport, og det virker logisk. Det er i Nike og adidas pengene ligger om dagen. Ikke alle har råd eller lyst til å kjøpe et par Prada-sko, men alle skal ha sneakers, løpetights eller 2000-kroners Flyknit-fotballsko til guttungen.

Sosiolog Gunn-Helen Øye har en master i Luxury Management mener at denne typen samarbeid ikke er noe som skjer plutselig, men at luksusmerker alltid har vært utrolig dyktige på å fange tidsånden, samtidig som de bevarer sin egen posisjon.

– Noen ganger når et merke har blitt støvet ned, gjør de slike grep. I blant ansetter de en rebell av en designer, andre ganger bruker de ikoner til å bli deres frontfigur. De ønsker å selge flere produkter, men det er en hårfin balanse ikke å tråkke over. Vi har flere eksempler på at for eksempel en altfor vill designer fikk sparken etter et for villt liv og ville uttalelser, sier hun til VIXEN.

Om man ser tilbake på mottakelsen av fjorårets stunt hvor Supreme lanserte sin egen murstein i et svært begrenset opplag, i tillegg til det lignende nylige eventet hvor det ble laget røde subway-billetter med merkets logo på, er interessen for Supreme tilsynelatende fortsatt stor. Kan vi vente oss en motreaksjon på den enormt hypede populariteten? Marianne tror at sprellene bare kommer til å fortsette for å holde interessen ved like.

– Så lenge de kule, rike kidsa liker det, kommer resten av oss til å dilte etter. Nå om dere unnskylder meg, jeg må gå og pakke ut av Supreme-sekken min…

Madeleine på sin side har gitt opp skatemerket for lengst.

– Jeg har selv brukt Supreme i flere år, men har solgt eller gitt bor talt fordi logoen er mer brukt enn Apple-logoen nå om dagen, og det er bare pinlig. Skill deg ut, selg Supreme-stuffet ditt til en 10-åring som har mer behov for bekreftelse enn deg selv og finn deg en særegen stil.

Hun får selskap av Anders, som tror at merker som Supreme og Palace for lengst er i ferd med å miste sin opprinnelige kred.

– Det er jo sånn det funker med hipsterkultur, når noe blir for populært blir det automatisk devaluert. Men jeg tror ikke det bekymrer Supreme-eierne nevneverdig – så lenge de kan ta 2500 dollar for en Supreme x Louis Vuitton-ryggsekk.

Hvorvidt det ukonvensjonelle samarbeidet vil påvirke de ulike varemerkene, er gjengen usikker på. Madeleine forteller at hun ikke nødvendigvis tror det vil ha så stor innvirkning, fordi Louis Vuitton er etablert med en solid historie og relevans i moteindustrien, mens Supreme på sin side er et merke med en dyp og spennende historie innenfor skateboarding-kulturen. Marianne tror at ved å ta steget inn i high-fashion, gjør Supreme seg enda mer ettertraktet, da eksklusivitet er en stor del av hypen.

– Når et streetbrand lager produkter i begrensede opplag, går mann av huse, mens når et streetbrand lager produkter i samarbeid med luksushus i svært begrenset opplag, blir det jo helt armageddon, sier hun.

Madeleine tror at kolleksjonen blir en skuffelse for barna når den høsten 2017 kommer i butikk.

– Jeg sier barna fordi det har seg slik at det er barn som står i timeslange køer for å få tak i Supreme. De har ikke råd til disse tingene, så kolleksjonen er allerede forbeholdt en kundegruppe som ikke har noen ting å gjøre med et skatemerke fra New York. Det er ikke lenger 25-30 år gamle skatere som går i Supreme, men insta-thots fuckboys og Bad and Boujee-lyttere.

Det har de siste årene haglet med samarbeid på tvers av ulike trender, segmenter og prisklasser. I løpet av de siste årene har vi sett at Alexander Wang har laget flere adidas-kolleksjoner, Canada Goose har teamet opp med både Vetements, Marc Jacobs og Opening Ceremony, Balmain og H&M har samarbeidet og denne sesongen er Vetements x Champion i butikk – et lignende samarbeid, både på kontrast og respons, som Supreme og Louis Vuitton.

Madeleine sier at hun dessverre tror at samarbeidene kommer til å fortsette, fordi folk observerer hva som skaper mest hype og alltid vil prøve å gjenskape og kopiere det. Marianne tror heller ikke at trenden er i ferd med å snu, og sier at det allerede ryktes om flere.

– Vi har nok ikke sett det siste. Kan noen spleise Carhartt og Dries Van Noten? Eller adidas og Loewe?

Gunn-Helen er enig, og nevner Murakami, som i disse dager har sin første soloutstilling i Skandinavia på Astrup Fearnley Museet, som eksempel på en av de største salgssuksessene for Louis Vuitton for noen år siden.

– Men slike pop-ups varer ikke evig, og det er litt av greia også. Just now, tomorrow is too late. Så går fansen der og venter på neste stunt, og den skal eller bør være overraskende og i en slik form ingen av oss ante på forhånd. Mange er i Nextopia – og motens essens er alltid hva som kommer. Ble det vist i går, er det allerede fortid.