Oslo Runway er over etter nesten tre fulle dager med visninger. Men praten har ikke lagt seg. Snarere tvert i mot. En kommentar fra MinMote-journalist Elise Alexandra Gulbrandsen helte bensin på influencer-bålet med omtaler som motesirkus og bortskjemte bloggere – som riktignok selv svarte på krikken. Det gjorde også vi, og du kan lese VIXEN-redaktør Ida Elise Eide Einarsdóttirs kommentar; Gi folket brød – og sirkus, her. Men hva tenker Oslo Runway-sjefen selv, både om motesirkus-krikken, økonomisk støtte og ikke minst den nye, norske moteukas fremtid. Vi tok en prat med Ditte Kristenseni kjølvannet av Oslo Runway.

Sesongens Oslo Runway er over – vel blåst! Hva er følelsen du sitter igjen med nå sånn umiddelbart etterpå?

– En stolthet over at så mange flinke mennesker er med på å bygge den norske motebransjen videre.

Den sjette Oslo Runway i rekken. Så du for deg det da du startet prosjektet i 2015?

– Så absolutt – ellers hadde vi ikke gått igang med dette etter pre-Oslo Runway. Dette er ikke noe som skal være over i morgen. Oslo Runway skal være med på å bygge opp den norske motebransjen, og det gjøres ikke over natten.

Og med det mest omfattende programmet til nå! Hva er dine tanker rundt sesongens program? Det skiller seg jo også litt ut innholdsmessig fra tidligere program med «kjendisdesignere» som Fam Irvoll og Kjell Nordström, men uten navn som Admir Batlak, Anne Karine Thorbjørnsen og Christina Ledang, for eksempel – du er ikke redd for å gå i Oslo Fashion Week-fella?

– Det er viktig med et variert program, og å vise den mangfoldige designkreativiteten som finnes i den norske motebransjen.

Oslo Runways skjebne hang lenge i en tynn tråd – hovedsaklig på grunn av manglende økonomisk støtte. Det løste seg åpenbart denne gangen. Hvordan?

– Vi har fått en engangsum fra Kulturdepartementet. Utover det har vi fantastiske samarbeidspartnere som ser verdien som Oslo Runway genererer.

Kulturministeren roste initiativet spesielt og norsk motebransje generelt da hun åpnet Oslo Runway i vår. Er det ikke et da et paradoks at det skal være så vanskelig å få støtte – og på hvilken måte er dere avhengig av denne støtten for å sikre Oslo Runways fremtid?

– Oslo Runway er noe som tar flere måneder å planlegge, spesielt nå som det bare blir større og større. Det krever fulltidsansatte som er med på å bygge alt opp. Vi er fortsatt avhengig av støtte, og har troen på at det vil løse seg i fremtiden.

Hender det at du, som selv er dansk, skulle ønske Norge var litt mer som Danmark når det kommer til for eksempel statlig støtte rundt moteuken. I København og Danmark ser jo bildet ganske annerledes ut?

– Det er korrekt at CFW (Copenhagen Fashion Week, red.anm.) fikk støtte fra første sesong, men jeg tror det er viktig at vi ikke sammeligner Norge og Danmark for mye her. Danmark har en helt annen motehistorie enn Norge. Vi skal nok komme dithen at Norge ser motebransjen på lik linje med for eksempel musikkbransjen og dermed også støtter den offentlig, men alt med tid og stunder – det må vi har forståelse for.

Apropos; Nå som OSLRW har et par sesonger på baken er det på tide å se også på det som kanskje ikke fungerer så godt – eller det som kan bli enda bedre, som for eksempel å gjøre den norske moteuka til en folkefest – slik de gjør i København. Delevis åpne visninger og live streaming er jo en god start, men det er fortsatt et stykke igjen eller? Hva mener du står og faller på Oslo Runway her – og hva med andre aktører?

– Jeg er helt enig, og skulle gjerne åpne det hele mer opp, men man må forstå konseptet bak en visning. En designer har en visning, som er økonomisk og tidsmessig krevende, for pressen og innkjøpere fordi det er disse som er med på å genere vekst i første omgang. Derfor er det også disse og alltid disse som vil komme først. Derimot har jeg tro på at man kan gjøre andre aktiviteter rundt Oslo Runway som er mer åpne for andre moteinteresserte, men her trengs det at også andre aktører kommer på banen og ser mulighetene.

Dere har fått mye backing og skryt av det vi vel må kunne kalle en samlet motebransje – og vel fortjent, vel og merke. Men er dere også åpne for (konstruktiv) kritikk? Og hvor viktig er nettopp den dialogen for å ta OSLRW enda et steg videre? Hva slags rolle spiller motepressen her?

– Superviktig spørsmål, spesielt nå i kjølvannet av sesongens Oslo Runway. Det stemmer at vi har fått mange positive tilbakemeldinger, og det er vi kjempeglade for, samtidig som vi også føler at det er fortjent. Tidligere har det også vært konstruktiv kritikk eller feedback ofte direkte til oss, og vi har tatt det til oss og gjort vårt beste for å rette det opp. Det jeg blir irritert over er media som absolutt skal skrive noe negativt fordi det gir mer klikk. Jeg synes ikke det er ok den måten enkelte aktører har gjort det på.

På plass denne uka var det som kunne krype og gå av norsk motepresse, men også internasjonale. Hvor viktig er deres tilstedeværelse?

– Sinnsykt viktig. Dersom de ikke var interessert i Oslo Runway ville vi heller ikke hatt noen å arrangere det for. For norske merker som viser på hjemmebane, men samtidig også når både Vogue International, W Magazine og så videre – er det jo helt fantastisk og økonomisk.

Også influencere spiller en viktig rolle side om side med moteredaktører, stylister, innkjøpere og andre motepersonligheter på første rad – men kanskje først og fremst utenfor visningene. MinMote kalte det et sirkus – hva tenker du om betydningen av influencerne både for OSLRW spesielt, men også norsk mote generelt?

– Bildene som streetstyle-fotografene tar er jo med å generere oppmerksomhet fra utelandsk presse. Det er jo ikke utelukkende på grunn av disse, men de spiller så klart en viktig rolle i hvordan Oslo Runway har fått  utenlandsk omtale fra dag én. Vi er utrolig takknmelige for den jobben de gjør, og hvordan de er med på å spre norsk mote. De fleste personlighetene bruker utrolig mye tid på nettopp å representere norsk mote ved å bruke det. De gjør en helt fantastisk jobb. Jeg har forståelse for at det kan virke kaotisk det som foregår utenfor showene, men det er bare positivt, og er med på å løfte den norske motebransjen. Om man ikke kan se markedsverdien det genererer da jeg tror man misforstår fullstendig. Jeg er supertakknemlig for alle de fantastiske personlighetene som tar Oslo Runway seriøst, og uten dem hadde vi forgjeves forsøkt å bygge opp motebransjen. Hvis vi alle beveger oss i samme retning, inkludert motepressen, forventer jeg at alle tar det seriøst.

Du jobber nå hundre prosent med Oslo Runway som VP, kreativ leder og what not. Hva betyr det for deg – og OSLRW – at du nå kan vie hele tiden din til initiativet – som jo tross alt er din baby!

– Jeg er utrolig beæret over å få lov til å arbeide med en bransje som er i så stor vekst og der det hele tiden skjer noe nytt. Vi har inne utrolig mange flinke folk, så jeg kan ikke ta all æren – i alle fall ikke kreativt, for det er jeg virkelig ikke – det er noe designerne selv bringer til bordet. Jeg er virklig stolt av Oslo Runway, men igjen; det hadde ikke blitt noe dersom ikke alle i bransjen støttet opp om det, og om ikke det var for alle de utrolig hardtarbeidene folka som står bak hvert eneste show – de er virkelig fantastiske.

Tusenkronersspørsmålet; Blir det en OSLRW AW18?

– Jeg håper det!