Det er alltid en ny historie å fortelle, mener fotograf Johanna Siring. Det var nettopp det som gjorde henne verdenskjent over natta med fotoprosjektet alle snakker om. 

LES OGSÅ: Babba Canales: – Jeg er da ingen modell, hvorfor spør de meg?

Norske Johanna Siring flyttet til New York for å forfølge fotodrømmen. Nå er hun på alles lepper etter at fotoprosjektet Kiss of a Stranger, som først ble delt av i-D, gikk viralt – over hele verden.

– Idéen for prosjektet var resultatet av en prat jeg hadde med kompisen min Håkon Stubberud på Roskilde festival. Vi diskuterte en artikkel fra festivalens egen avis som omhandlet lykkeendorfiner i hjernen og hvordan disse utløses i ulike settinger på festival, som for eksempel når du hører på musikk, er med gode venner, får komplimenter og så videre. Roskilde festival er et veldig unikt sted hvor det er 125 000 mennesker samlet på ett sted, og alle henger med alle. Du kan prate og danse med hvem som helst, mentaliteten er veldig åpen og inkluderende. Det er også en festival som har vært en stor del av mitt liv ettersom jeg har vært der ni år på rad, og jeg har lenge ønsket å lage et prosjekt som dokumenterer den unike følelsen av frihet som festivalen gir. Du er der åtte dager i strekk og har ingen forpliktelser til omverden, ingen avtaler du skal huske eller steder du burde være, og det resulterte i ideen om å prøve å illustrere disse lykkeendorfinene gjennom et kyss, forteller Johanna til VIXEN.

FØR

ETTER

Hva ønsket du å kommunisere med prosjektet?

– Jeg synes det er viktig å kommunisere hvor enkelt vi kan lære å kjenne en fremmed. Hvordan man kan gå fra å være total ukjent for hverandre til å skape en positiv relasjon i løpet av få sekunder. I dagens digitale samfunn får vi konstant inn nyhetsoppdateringer som omhandler hat, terror og frykt for andre menneskegrupper. Det er lett å bli skeptisk til det som er ukjent, og derfor synes jeg det er utrolig viktig å minne hverandre på at uansett religion, rase, kjønn eller opphav, så er vi fremdeles alle bare mennesker med de samme grunninstinktene. Vi kan alle lære noe fra hverandre.

FØR

ETTER

Kort etter spredte fotoprosjektet ditt seg viralt – hva skjedde?

–Det hele startet med at jeg sendte bildene til i-D magazine med en beskrivelse av tankene bak prosjektet. i-D er et av mine favorittmagasiner som det lenge har vært en drøm og et mål å bli publisert i. Jeg satt rett og slett å tvinnet tomler og tenkte at dette her går aldri, men prøver man ikke så vet man jo ikke! Derfor var det også ekstra gøy å få svar fra dem kun én time senere om at de elsket prosjektet, og ville gi det ut eksklusivt på i-D worldwide.

Og så var det plutselig overalt – var det noe du i dine villeste drømmer hadde sett for deg?

– Jeg tenkte at tittelen på prosjektet fort kunne bli en click baite, men jeg hadde ingen anelse om den enorme rekkevidden det ville få. Jeg fikk mildt sagt litt hakeslepp da CNN, Vice og Fotografiska delte saken! Sist jeg sjekket hadde prosjektet blitt delt over 200 000 ganger på Facebook og det er over ni sider på Google med linker til nyhetsartikler fra hele verden. Det spredde seg som ild i tørt gress. Jeg har ikke pratet med noen andre enn i-D om prosjektet, og så levde det plutselig sitt eget liv på nett. Siden har det haglet inn med meldinger og forespørsler fra mennesker fra hele verden; Hong Kong, India, Tyrkia, Spania, Italia, Romania, you name it.

FØR

ETTER

Hva betyr det for deg – både personlig, men også karrieremessig?

– Det har vært veldig overveldende, men en utelukkende positiv opplevelse! Jeg tror egentlig ikke at man kan forberede seg helt på oppmerksomheten man får når noe går viralt på denne måten, men jeg er veldig glad for at det skjedde med akkurat dette prosjektet. Det er et prosjekt som er veldig meg på alle måter; jeg er veldig interessert i nye mennesker og hvordan man skaper nye relasjoner. Denne interessen er egentlig grunnen til at jeg tar bilder i det hele tatt, uansett om det er av en modell, musiker eller en person på gata så er jeg interessert i å fange essensen av en person. Alle har en historie og bakgrunn som former hvordan man oppfører seg, beveger seg, i tillegg til holdninger og tanker. Jeg liker også at det er mulig å skape en positiv relasjon til en fremmed i løpet av et par minutter, enten man gir noen et kompliment, et smil eller tar et portrettbilde av dem. At nettopp et personlig prosjekt som dette har nådd så langt er jo den ultimate drøm for meg som fotograf. At arbeidet mitt skal kunne nå såpass mange mennesker, skape engasjement og diskusjon er helt fantastisk og føles litt uvirkelig. Det gir stor motivasjon til å skape nye prosjekter og å jobbe hardt videre.

Kan dette åpne nye dører for deg, tror du?

– Det håper jeg det gjør! Jeg har allerede fått forespørsler fra agenturer i Tyskland og Spania, Harper’s Bazaar Korea har inkludert meg i et intervju og jeg har blitt kontaktet om å holde foredrag ulike steder både i California og Skandinavia.

Hva skjer fremover nå da?

–Jeg er bosatt i New York, og er så heldig å få jobbe med et agentur som heter Matte Projects der jeg kontinuerlig jobber med nye prosjekter med kunder som Samsung, Coca Cola, NYFW og Howard Hughes Studios, for å nevne noen. Ellers reiser jeg annenhver måned til Skandinavia for samarbeid med gode kunder hjemme. Neste prosjekt blir en turné i Norden i november i samarbeid med Sony hvor jeg skal holde foredrag på deres Sony Pro-event om livet som fotograf i New York.

Se mer fra og følg Johanna Siring på nett og Instagram

Alle bilder Johanna Siring, først publisert på i-D.

Hovedbilde: Daniella Spatarel.

FØR

ETTER