Motebransjen er i endring, og stadig flere utfordrer det tradisjonelle skjønnhetsidealet enten det kommer til kropp, alder, kjønn, hudfarge, religion eller seksuell legning.

En av dem er den norske smykkedesigneren Erica Mathiesen bak merket Miss Mathiesen, som sammen med modell Jonas William Winter og fotograf Oda Berby har laget kampanjen som alle burde snakke om.

– Ideen til kampanjen fikk jeg på Mykonos i sommer da en av mine mannlige venner brukte øredobbene mine. Han så helt fab ut! Jeg begynte å tenke litt på hvem smykkene mine egentlig er for, og hvorfor jeg alltid hadde tatt det som en selvfølge at de bare er for kvinner. Selvfølgelig kan menn også bruke de, og fullstendig rocke det! Men det krever jo sin kar da å tørre å bruke såpass maksimalistiske smykker som de jeg fører. Nettopp derfor tenkte jeg det ville være spennende å starte med menn som tør å være i rampelyset, som tør å være seg selv og enda litt – menn i drag, forteller Erica til VIXEN.

Erica Mathiesen har laget kampanjen alle burde snakke om. Foto: Guro Beitohaugen.

– Det er viktig for meg å være en del av dagens moderne samfunn, og å være en forkjemper for at så lenge det ikke skader andre så er alt love. Miss Mathiesen heier på menneskene, ikke hvilket kjønn du er. Derfor valgte jeg også å kalle kampanjen I am every woman, for det ligger jo i ordet; every woman is a man, and every man is a woman.

Hva ønsker du å oppnå med kampanjen? 

– Å bidra til å normalisere at vi alle er forskjellige, og at det å ikke være helt som alle andre faktisk er det kuleste av alt. Å tørre å skille seg ut er noe av det modigste man kan gjøre, og jeg vil gjerne at Miss Mathiesen skal være med på å dra folk ut av skallet sitt og omfavne sin indre drag queen. Hen finnes i oss alle.

Du sier vi lever i en tid hvor man i større grad kan være det og den man vil, tror du det er en trend eller står vi ovenfor et virkelig paradigmeskifte både i motebransjen og ellers?

– Jeg tror at vi står ovenfor et samfunnsmessig skifte generelt hvor vi etterhvert ikke vil lee på et øyelokk når vi kommer i kontakt med transkjønnede eller andre som ikke nødvendigvis følger normene når det kommer til hva som er han eller hun. Vi har et portrett fra 1800-tallet hengende hjemme hos foreldrene mine. Jeg har alltid tatt det for gitt at personen på maleriet er en mann, men det har vist seg å være en kvinne. Hun har kort hår, maskuline briller, gul dressjakke og slips. Jeg ble fascinert av denne mystiske karakteren og hvordan livet hennes måtte ha vært. Usikkerhet eller opprør rundt en fastsatt kjønnsdefinisjon har alltid eksistert hos menneske, og vi har alle sikkert kjent på det på et eller annet vis. Samtidig har det til alle tider finnes de som ikke har villet leve etter de reglene samfunnet har satt for oss for hvem vi får lov til å være. Det er ikke mange tiår siden homofili var forbudt ved lov i Norge. Det virker utenkelig i dag. Jeg tror at om ti år så kommer vi til å kategorisere kjønn på en helt annen måte enn vi gjør nå.

Stadig flere designere, motehus, merker og butikker kaster seg på bølgen med å utfordre det tradisjonelle skjønnhetsidealet – burde det være motebransjens oppgave nettopp å speile og også kommentere samfunnet på denne måten?

– Jeg mener absolutt at det er motebransjens ansvar. Så stor påvirkningskraft som bransjen har på både gammel og ung, kvinner og menn. Det hviler mye ansvar på bransjens skuldre, og man burde fremme at ikke alle ser like ut og at det ikke finnes bare én form for skjønnhet. Et av de fineste uttrykket jeg vet om er; Beauty is in the eye of the beholder. Det finnes ikke en fasit for hva skjønnhet er. Det er like individuelt som det finnes mennesker på jorden. Det bør vi fremme og heie på. Så lenge man føler seg bra så ser man bra ut, og det er det motebransjens jobb å bevisstgjøre.