Norsk mote er i vinden, og denne vinteren vil over 10 000 bære den norske designeren Christina Ledangs design. Hun har nemlig designet det nye arbeidsantrekket for matvarekjeden Meny.

Hva tenker hun selv om oppdraget – og resultatet, og hva mener ekspertene om fokuset på norske designere og norsk mote “mellom børs og katedral”?

LES OGSÅ: Moteukene satser på unge talenter

– For meg var det en ære å bli valgt til prosjektet. Jeg følte virkelig at Meny satt sin lit til meg som designer da de lot meg få utforme de nye uniformene. Det var selvsagt også en stor utfordring. Det er veldig mange ansatte, og en helt annen verden enn hva jeg jobber i til daglig. Vi har alle på en eller annen måte et forhold til uniform – ikke nødvendigvis positivt. Jeg ville veldig gjerne være med på å endre hvordan man opplever det å gå i uniform, og ikke minst uttrykket, forteller Christina Ledang til VIXEN.

Du sier at dette er kanskje din viktigste kolleksjon noensinne, hva mener du med det? 

– Jeg har jobbet på en helt annen måte enn tidligere, og presentert mine ideer og min estetikk til en helt ny målgruppe og bransje. Det har vært en øvelse i å “oversette” design og ideer til noen som vanligvis ikke jobber med klær. I tillegg kler jeg opp 10 000 ansatte som jeg ikke har møtt før med unntak av noen få, og det har jeg måttet ha i bakhodet hele tiden. Plaggene skal kunne kle alle aldersgrupper og fasonger, ha en estestikk som kan vare over flere år og samtidig vise individene bak uniformen. Det er en kjempestor utfording!

Hvordan var det å jobbe med dette oppdraget og denne «kolleksjonen» kontra det du vanligvis gjør som designer?

– Helt annerledes! Det har vært veldig mye arbeid og veldig mange hensyn å ta. Alt er diskutert nøye og ingenting er tilfeldig. Jeg har reist ut til butikker, hatt leverandørmøter, laget presentasjoner, filmer og lookbooks, i tillegg til å designe elementer og tenke ut løsninger som jeg ikke har måttet gjøre for eget merke. Utenom selve designarbeidet har jeg også presentert hele prosessen underveis for flere grupper innad i systemet; referansergrupper, ledelsen, samlinger med mange hundre mennesker og det ferdige resultatet for rundt 700 før den endelige utrullingen til de 10 000 ansatte. Det er ikke en liten jobb! Man kan si at jeg har vært den minst viktige i denne prosessen. Jeg har laget klær med hensyn til andre, etter beste evne, mens når jeg lager egne kolleksjoner så tenker jeg kun på meg selv og hva jeg ønsker å skape.  

INSPIRASJON: Dette er moodboards fra arbeidet med kolleksjonen.

Det er første gang Ledang utformer et arbeidsantrekk. Kolleksjonen for Meny består av totalt tolv ulike elementer inkludert bukser, skjorter, gensere, hodeplagg, belte og sko.

Hvordan skinner Christina Ledang som brand gjennom i det endelige resultatet? 

– Jeg mener jeg har klart å lage en ren og klassisk kolleksjon med influenser fra streetstyle. Noen elementer har jeg hentet fra tidligere arbeider som for eksempel college-genseren, det faktum at dette er en unisex-kolleksjon og ikke minst de rene linjene. Kvalitet er dessuten gjennomgående i alle plagg, og det er ingen unødvendige detaljer. Plaggene er tidløse, noe jeg forsøker å skape også i eget klesmerke.

Norsk mote har jo flere ganger blitt beskyldt for ikke å være kommersiell nok, hva tenker du om det? Og var du på noe tidspunkt redd for at dette kunne bli for kommersielt?

– For å kunne overleve som klesmerke må man tørre å tenke kommersielt, noe jeg tror mange, spesielt nye brands, kvier seg for. Det er alltid morsomt å lage de mest kreative kreasjonene som viser evne og fantasi, men til syvende og sist så skal man overleve som designer. Jeg vil si at det er ikke noe som er hyggeligere enn at kunder ønsker å kjøpe klærne dine. Jeg har overhodet ikke tenkt at dette prosjektet er for kommersielt. For meg har det vært en kjempespennende reise. Jeg føler at jeg har blitt hørt hele veien, og jeg har ikke gått på kompromiss med min egen estetikk. Så kan folk mene det de vil om at jeg har gjort dette prosjektet. 

INSPIRASJON 2: Dette er moodboards fra arbeidet med kolleksjonen.

Det er ikke første gang verken en internasjonal eller norsk designer gjør et samarbeid for å utforme arbeidsantrekk. Den amerikanske designeren Waraire Boswell designet for eksempel tidligere i år de nye uniformene til McDonald’s. Her hjemme stod Moods of Norway bak Norwegians nye Dreamliner-uniformer i 2013, mens Holzweiler designet DNBs nye arbeidsklær tidligere i år. Det viser også ekspertene vi har snakket med til.

– Jeg syntes dette er en utrolig kul idé. Det varmer å se at designere som Christina Ledang tar sjanser innenfor andre kreative kreasjonsformer, som her uniformering av Meny. Jeg tror Meny også er interessert i noe litt annerledes – noe som komplementerer selve butikkideen, sier motejournalist Madeleine Holth til VIXEN.

Hege Aurelie Badendyck bak nettmagasinet The Cool Girl sier til VIXEN at det virker som om valget av Ledang er i tråd med matvarekjedens filosofi.

– Jeg kjenner ikke spesielt godt til Menys strategi, men man kan jo velge å tro at de gjør dette fordi de ønsker å understreke kvalitet i alle ledd, i alt fra ferskvaredisken til arbeidsantrekkene. Meny satser også tungt på økologisk og miljøsertifiserte varer så det at de velger en lokal designer til å utvikle arbeidsantrekkene henger fint sammen med resten av filosofien. Kortreist og lokalt.

Også journalist i Dagsavisen Sissel Hoffengh roser Meny for deres valg av en designer fremfor en standard leverandør.

– Jeg synes det er helt topp at en kjede henvender seg til en norsk designer. Det betyr at Meny-ledelsen ser viktigheten av god design i alle ledd, noe mange bedrifter blir kritisert for å ikke gjøre.

MinMote-leder Elise Alexandra Gulbrandsen tror noe av bakgrunnen for samarbeidet er at Meny ønsker en hype, samt at de forsøker å tenke utenfor boksen. 

– Det er selvfølgelig flott og i grunn ganske naturlig at de satser på norsk design, men da kunne kanskje designerens identitet kommet enda bedre frem, sier hun til VIXEN.

Hva tror du er grunnen til at Christina Ledang har takket ja til dette?

– Det kan hende grunnen er så enkel som at det er gunstig økonomisk.

Også Hoffengh tror både økonomi og PR spiller inn, i tillegg til selve utfordringen. 

– Som designer er det nok også spennende å designe arbeidsklær fordi det har noen helt andre designmessige rammer – som slitasje, at det må tåle å vare en stund, ikke være for trendy og ikke minst at det må kunne passe til aldre og størrelser så alle kan føle seg vel på jobb.

Hva så med resultatet? Vi viste ekspertene et utvalg bilder fra kolleksjonen. 

– Antrekkene burde jo først og fremst bedømmes på om de faktisk er praktiske, slitesterke og fungerer i en aktiv jobbhverdag. Fra et moteperspektiv synes jeg t-skjortene med bestefarknepping ser fine ut, men jeg har ikke så mye til overs for hipsterhattene. Jeg synes også det lille olabeltet (?) ser litt malplassert ut, sier Gulbrandsen om kolleksjonen.

Madeleine Holth mener uniformene er både kule og det hun kaller en perfekt oppgradering fra tidligere. Hun får støtte av Hege Badendyck.

– Jeg synes resultatet vitner om at dette var har vært en veldig god match der en designer som Ledang har skapt antrekk som knytter tradisjon og det moderne sammen, sier hun.

Også Hoffengh i Dagsavisen synes resultatet er fint, men stiller spørsmål ved unisex-filosofien.

– Som vanlig når det gjelder denne typen arbeidsklær synes jeg det kanskje er litt vel maskulint, og at det blir tatt mer hensyn til menn enn kvinner i stilen når noe skal være såkalt unisex – uten at jeg kjenner utgangspunktet eller instruksen som  designeren har fått. Og vel – ikke ALLE jenter er caps-jenter. Om vi sammenlikner med for eksempel arbeidsgarderoben som Holzweiler har designet for DnB kunne de godt kostet på seg ett par litt mer feminine plagg også – et skjørt eller en kjole til jentene. Kokkeantrekket synes jeg var kjempefint.

Det snakkes mye om at den jevne nordmann ikke kjenner til særlig mange norske designere, og at norsk design får for lite oppmerksomhet – tror du slike samarbeid kan være løsningen?

– Jeg tror dette vil være en fin måte for en norsk designer å nå ut til flere, og vi ser også at norske bedrifter ser verdi i norsk klesdesign – jamfør juleutstillingen på Steen & Strøm. Internasjonalt er det vanlig at berømte designere designer både uniformer, og kostymer for teater og ballett. Og selv om folk kanskje ikke tenker så mye på mote når de ser uniformer kan det være viktig å minne om at noen av motehistoriens dyktigste designere har jobbet som uniformsdesignere – det er en krevende sjanger som skiller gode skreddere fra middels, sier Hoffengh.

Også Holth tror samarbeidet kan være med på å øke bevisstheten rundt norsk design – til en viss grad.

– Det står ikke Christina Ledang eller C.L.E.A.N over hele uniformen så jeg tviler på at Ola Normann vil bry seg fryktelig. Dette er en interessesport for de som er interessert i design, men jeg tror det absolutt vil være spennende for å øke bevisstheten til norske mennesker for norsk designkultur.

Guldbrandsen i MinMote er mer skeptisk.

– Jeg tror dessverre heller det er motsatt. Jeg tenker at det garantert er et fristende opprag å si ja til, men at det kanskje kommer på litt feil tidspunkt. Ledang har hatt medvind siden visningen på Oslo Runway, og jeg ser for meg at man kunne ha utnyttet det på en annen måte enn å designe for Meny. Draktene i seg selv er jo fine, men det er ikke revolusjonerende. Jeg tror ikke det folk flest går rundt å tenker på mens de handler er nøyaktig hvem som har laget klærne til de som jobber der.

Heller ikke Badendyck er overbevist om at samarbeidet vil gjøre at kundene nødvendigvis får øynene opp for norsk design. 

– Men jeg synes det er veldig positivt at de hyrer en norsk designer og henvender seg til lokale aktører for å utvikle noe særegent og gjennomtenkt enn at de bestiller ferdigsydde forklær fra Kina, sier hun.

I følge ledelsen i Meny skal de ansatte være svært fornøyd med de nye uniformene, og har allerede gitt mange gode tilbakemeldinger.

– Responsen fra de ansatte har vært overveldende positiv. Spesielt har vi fått mye skryt for at plaggene er så behagelige å ha på og har så gode og store lommer. Dette er en etterlengtet fornyelse, og medarbeiderne ser nå frem til å se enda bedre ut på jobben. Man retter seg litt ekstra i ryggen, sier Christian Kildal Hansen som har ledet arbeidet med de nye uniformene hos Meny.

– Med de nye uniformene har vi prøvd å bevege oss bort fra det industrielle preget som har dominert bransjen. I stedet skal Menys uniformer demonstrere kvalitet, tradisjon og kunnskap, med en moderne twist. Samtidig er de enkeltindivider og vi har gitt dem mulighet til å sette sitt personlige preg på uniformen. Jeg vil hevde vi har satt en helt ny standard når det gjelder arbeidsantrekk i dagligvarebransjen.

Det gjenstår å se. Først blir altså Ledangs design å se på samtlige Meny-ansatte i kjedens 200 butikker. Men også designeren selv håper på en smitteeffekt. 

– Det finnes så mange dyktige designere i Norge, og jeg tror møtet mellom de kreative og forskjellige næringene er en utdannelse i seg selv for begge parter. Jeg håper flere følger i Meny sitt fotspor, sier Ledang til VIXEN. 

Alle foto Meny: Birgit Solhaug. Hovedbilde foto: Alberto Palladino.