Det er ikke akkurat noen hemmelighet at Japan er et foregangsland når det kommer til både trender og tendenser innen – alt? Så opptatt er vi faktisk av landet at besettelsen har fått sitt helt eget navn; japanomania. Eller var det omvendt? For samtidig som vi lar oss forføre og inspirere av den japanske kulturen er også deler av vår egen kultur i ferd med å bli big in Japan.

I november i fjor arrangerte den norske moteklyngen Norwegian Fashion Hub i samarbeid med Innovasjon Norge og Den Norske ambassaden i Tokyo eventet og utstillingen New Norwegian Way i den japanske hovedstaden. Målet var å vise frem både norsk mote og kultur til et utvalg av japansk motepresse, innkjøpere og influencere med merker som Norwegian Rain, Cathrine Hammel, Holzweiler, T-Michael og HAiKw/ i tillegg til konsepter som Oslo Runway, Tableu og Recens, for å nevne noen.

Ikke alle er fremmed for det japanske markedet. Alexander Helle og T-Michael fra Norwegian Rain har allerede vært på plass en stund med blant annet pop-up-shop på Barneys Tokyo. Cathrine Hammel har solgt flere sesonger i Japan. Det samme har Tom Wood, som nå satser for fullt.

Japan er et viktig marked for Mona Jensen i Tom Wood.

– Vi har akkurat signert en viktig distribusjonsavtale med en av de store i Japan. Dette kan bety mye i et omfattende asiatisk marked. Vi får nå tilgang til et lokalt apparat som vil støtte våre vekstmuligheter på best mulig måte, sier gründer og kreativ leder i Tom Wood, Mona Jensen til VIXEN.

Hva er det med Japan som er så viktig – og riktig?

– Japan var et av de første markedene til å virkelig plukke opp Tom Wood. Et par av de største forhandlerne tok selv kontakt med oss i forbindelse med showrommet vårt i Paris våren 2015. De hadde sett oss i en av de bedre butikkene i New York, og hadde selv kjøpt seg Tom Wood-ringer der. Siden da har vi vokst veldig mye i Japan, og det er nå vårt største marked totalt sett.

Hvorfor digger Japan Tom Wood, tror du?

– Det kan virke som vi har truffet en nerve i Japan, der de anerkjenner både kvaliteten i produktene vi designer og måten vi jobber på. Vi opplever en stor interesse fra både presse, innkjøpere og sluttforbruker, noe som er nødvendig for å få varene ut av butikk også. Vi har dessuten brukt mye tid i Japan, både for å forstå markedet og for å få gode relasjoner. Vi er i Japan tre til fire ganger per år, og bytter blant annet ut Paris nå i oktober med et lengre besøk til Japan og moteuken der.

Japansk innflytelse står sterkt også innenfor nordisk kunst og design, og i fjor viste Kunstindustrimuseet og Nasjonalgalleriet for første gang nettopp det i utstillingen Japanomania i Norden 1875-1918 med hovedvekt på henholdsvis design og billedkunst.

For ikke å nevne Astrup Fearnley Museets Murakami by Murakami, noe som gjorde de til det første museet i Skandinavia som presenterte en soloutstilling med den verdensberømte japanske kusntenren Takashi Murakami – som forøvrig også har sterke bånd til både mote og beauty med sine designsamarbeid. I tillegg til å vise et omfattende utvalg verk fra hans særegne kunstnerskap, belyste også utstillingen hans virksomhet som både samler, gallerist, filmskaper, kulturell entrepenør og aktivist. Utstillingen vakte stor interesse både her hjemme og internasjonalt, og på bare to uker hadde godt over 12 000 publikummere sett utstillingen, som også satte ny publikumsrekord under medlemsåpningen med over 1000 gjester og under Art Night da 1200 unge kunstinteresserte besøkte utstillingen.

– Jeg synes det er  på høy tid at Norge interesserer seg for Japan, kulturelt, sier Subjekt-redaktør Danby Choi til VIXEN. 

Subjekt-redaktør Danby Choi mener det er på høy tid at Norge interesserer seg for Japan.

– Gjennom vestlig skolegang, litteratur og film, har vi fått svært lite informasjon om Japan som annet enn smarte og effektive, men med en ironisk undertone. Japanere har vært framstilt som smarte og effektive, men altfor smarte og effektive, nesten så de blir dumme, teite eller nerdete. Det er ikke noe morsomt. Fordi vesten samtidig har tatt idéer fra Japan, og fremstilt dem på nytt, med vestlig eierskap. Det er stygg kulturell appropriering og nærmest kulturell imperialisering.

Kanskje vi har noe japansk i oss. Eller, det er ingen tvil. Vi har noe japansk i oss.

– Under Amerikas kriger mot Asia har myndigheter gjerne fremstilt asiateres hjerner som mindre og derfor smerteterskelen høyere, rent strategisk, for å legitimere forferdelige terrorangrep. Min generasjon har vokst opp med japansk moral og japanske idéer, uten å ha gitt det særlig mye ettertanke. Vi er vokst opp med japanske historier, tegneserier, barnefilmer og så videre, men enten tekstet, med hvite hovedroller, og så videre. Det er kanskje også derfor det vekker noe i oss med japansk kunst og fokus i Oslo de siste årene. Murakami-utstillingen på Astrup Fearnley Museet ble jo deres aller største publikumssuksess. Nummer to? Yoko Ono-utstillingen da de holdt til i Dronningens gate. Det sier noe, kanskje vi har noe japansk i oss. Eller, det er ingen tvil. Vi har noe japansk i oss. Uten å ha gitt det særlig mye ettertanke. Det er på tide at kunnskapen om dette vekkes, og ofte er det slike refleksjoner kunsten kan vekke i oss .

Ikke overraskende står japanomania også sterkt på mat- og drikkefronten med stadig nye restauranter inspirert av Asia generelt og Japan spesielt.

Et av de nyeste tilskuddene er Jan Robin Ektvedts (Kokkelandslaget, Hitchhiker, Strand) The Golden Chimp. En egen asiastisk oase på Tøyen, som de selv beskriver det. Bygget på kjærlighet til dumplings og asiatisk smaker, men også et sted der man skal kunne oppleve japansk kultur gjennom mat, drikke, musikk og atmosfære.

For ikke å snakke om gode, gamle Izakaya ved St.Olavs plass i Oslo. Nærmest et hull i veggen. Navnet er selvsagt ikke tilfeldig, helt enkelt- ‘I’ 居: å være, ‘zaka’ 酒: sake/alkohol og ‘ya’ 屋 som betyr sted eller butikk. I gamle dager var det nettopp det –  et utsalgssted for sake i Japan. Etterhvert utviklet det seg til å bli en slags taverna med småretter, og i dag er en izakaya et sted med like stort fokus på drikke som mat, derav både sake, shochu, umeshu, øl og whisky på menyen. Kort fortalt et sted for å oppleve japansk kultur gjennom både mat, drikke, musikk og atmosfære.

Også Genki (hvordan har du det) på Vikaterrassen, Kamai og Omakase by Alex Cabiao, så klart. Og Ann Sung-an Lees (Way Down South, Mission Taco, Smokestack, Nye Gressholmen Kro) Koie Ramen (kom hjem) – for endelig har ramen-trenden også kommet til Norge.

– Jeg synes Japan-trenden er på full fremarsj fortsatt, og ser stadig tegn til det i restaurantverden – alt fra nye steder som åpner med et tydelig Japan-fokus, som for eksempel ramen og dumplingsteder, men også autentiske izakayaer. Også nordiske restauranter går mer og mer i retning av å dra inn japanske elementer. Nå har strengt tatt det nynordiske kjøkken lånt en hel del fra Japan allerede, men det blir enda mer synlig, sier matblogger Anders Husa til VIXEN.

Matblogger og foodie Anders Husa har flere eksempler på japansk innflytelse i matverden. Foto: Arnold Lan

Han trekker frem både Nomas bruk av japansk sjøgressalt og Maaemos koji-fermentering som eksempler, og ikke minst inspirasjonen i både presentasjon og stil.

– Jeg tror det fascinerer fordi japanerne er så perfeksjonister i alt de gjør. De streber etter perfekte smaker, estetikk, stemning og opplevelse. Deres kultur er jo i større grad basert på respekt og renommé. Å ikke gjøre sitt ytterste når man lager mat eller presenterer maten ville vært flaut. mens nordiske kokker blir kanskje mer inspirert av lidenskapen som ligger bak, teknikkene og detaljene.