Mote for fremtiden er blitt mer enn bare en trend. I tråd med at forbrukerne blir stadig mer miljøbevisste tar også motebransjen grep, blant annet gjennom å si nei til bruk av plastposer.

LES OGSÅ: Ja, vi elsker ull – men hvor etisk er det egentlig?

I Norge bruker vi en milliard plastposer i året, og det er vel ingen hemmelighet at retail-bransjen står for en betydelig andel av dette. Bare i EU forbrukes det 200 plastposer per person per år. Det vil si et samlet årlig forbruk på rundt 100 milliarder plastposer hvorav kun 7 prosent resirkuleres.

En rekke land har i det siste innført forbud mot plastposer. I tillegg vedtok FNs Miljøprogram tidligere denne måneden et historisk vedtak, nemlig en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene. I fjor oppfordret Miljødirektoratet å innføre statlig avgift på plastposer, og det kan virke som om motebransjen er på vei til å støtte opp under initiativet. Den siste tiden har nemlig miljøtiltak blir satt i gang hos en rekke kjedebutikker, alle med et mål om å bidra med å oppfylle sitt samfunnsansvar.

Bik Bok kunne tidligere i høst annonsere sitt initiativ for å minke bruk av plastposer. The Better Bag er en del av selskapets Better Fashion Future-initiativ, og har som mål å skape en bredere forståelse for konsekvensene av å bruke plastposer samt gjennom bevisstgjøring få ned forbruket av plastposer for en mer bærekraftig fremtid.

Initiativet er et svar på EU sitt vedtak av et plastposedirektiv, og gjennom initiativet skal kleskjeden jobbe aktivt for å minske forbruket av alle slags poser, blant annet ved å ta betalt for plastposer i butikk. Som et alternativ vil kleskjeden tilby mer bærekraftige handlenett til kundene sine i tillegg til å selge plastposer som er produsert på en mer miljøvennlig måte.

Også Days Like This har også satt i gang ulike miljøtiltak under paraplyen Care Like This. Nå går kjeden i front for Virkes miljøfond, som er et forslag om å ta betalt for plastposer. Poseavgiften er på én krone, og alle inntektene går i sin helhet til Miljøfondet. Kleskjeden arbeider også med å utvikle en bærekraftig handlepose som skal være tilpasset flere bruksområder blant annet avfallsbøtte i tillegg til handlenett.

– Vi er opptatt av å kunne bidra positiv til en bærekraftig hverdag og sette sirkulærøkonomi på agendaen. Jeg oppfatter initiativet fra Virke som svært relevant og spennende, sier Linda Refvik ved Days Like This. 

Også internasjonale aktører tar grep. Fra 1 januar 2018 lanseres One Bag Habit av H&M, KappAhl og Lindex i Norge. Initiativet har som mål å redusere forbruket av poser samt å øke bevisstheten rundt posens negative miljøpåvirkning. Også dette som et svar på EUs direktiv om å redusere forbruket av plastposer. Alle selskaper som tar del i initiativet vil ta betalt for sine poser og gi overskuddet til tiltak som dirver bærekraftig utvikling innenfor miljø eller sosial bærekraft. Også Gina Tricot, Lagerhaus, Nilson Group og Weekday er med på initiativet.

– Vi er glade for å lansere One Bag Habit på det norske markedet, og ser frem til å bidra til en raskere overgang til et mer bærekraftig forbruk av poser. Overskuddet fra posesalget gir et betydelig årlig bidrag til Handelens Miljøfond og det viktige arbeidet det gjør for å sikre en mer bærekraftig fremtid, sier de norske initiativtakerne i en felles uttalelse.

Men det er ikke bare de store kleskjedene som tar avstand fra plastposer. En rekke norske designere, merker og frittstående butikker har valgt å droppe plastposen. Blant dem er smykkemerket Hasla med butikk i Markveien på Grünerløkka, motebutikken Hevn i Torggata, Aphru på Paleet, F5 og Tom Wood i Prinsens gate og MagMaLou i Skovveien. Også Holzweiler tar avstand fra plastposen, og sverger til papir i alle sine butikker.

– Plastposer har egentlig aldri vært et alternativ for oss, og vi har lenge jobbet med hvordan vi kan minimimere plastforbruk i emballasje på produktene våre. Hvert eneste produkt er jo dessverre pakket i plastikk for å beskytte varen når det sendes fra fabrikk til oss. Derfor har vi over lengre tid jobbet med en erstatning for all denne plasten, og i 2017 fant vi i samarbeid med vår lammeullsleverandøren en biologisk nedbrytbar pose, så i år har vi kuttet all plastikk emballasje for lammeulls skjerfene våre. Nå er målet og bruke denne emballasjen for alle produktene våre i løpet av 2018, forteller Susanne Holzweiler til VIXEN.

Ekspertene VIXEN har snakket med roser tiltakene, men mener også det er god merkevarebygging for aktørene i motebransjen. 

– Et fint tiltak som flere burde følge. For en bransje med så store etiske og miljømessige utfordringer som motebransjen har er dette kanskje et av de enkleste grep de kan foreta seg nærmest umiddelbart, men som samtidig vil gi stor effekt. Så får de ta de langt større utfordringene som visjoner, produksjonsmetoder og forbrukstankegang på sikt, sier Sissel Hoffengh, journalist i Dagsavisen, til VIXEN.

Tror du dette er noe disse aktørene gjør fordi de faktisk føler et miljøansvar eller tror du at det handler mer om en trend og kanskje også et krav fra forbrukerne? 

– Når det gjelder kommersielle aktørers motivasjon er det én tese som gir svar på alt: follow the money. Samme hva de foretar seg må det lønne seg økonomisk. Om flere kommer til å følge poseeksempelet vet jeg ikke, men som med de fleste miljøtiltak må det være gjennomførbart både praktisk og økonomisk. I motebransjen er jo papirposer mye mer fancy og mer verdt enn de kjipe i plast – papirposer med designer-logo er i mange tilfeller så etterspurte at folk kjøper dem brukt på nett, i følge en sak som ligger ute på NRK akkurat nå. Så vi kan krysse fingrene.

– Om motebransjen foretar miljøtiltak så er det fordi de vet at forbrukerne nærmest forlanger det, og at de dermed vil tjene på det både økonomisk og i form av goodwill. Det er god merkevarebygging å vise at man er miljøbevisst – og ikke fordi de nødvendigvis er så greie, for å si det sånn – selv om det selvsagt finnes noen svært, svært få idealister i bransjen.

Greenfluencer og blogger Anja Stang forteller til VIXEN at hun er mest opptatt av at tiltakene faktisk skjer. 

–Det varierer nok hvor mye hver enkelt aktør bryr seg, men stadig flere gjør det og følelsen av å kunne bidra, om bare litt, hjelper på usikkerheten rundt klimaendringer og fremtid. Om det er en “trend” eller et svar på forbrukernes krav spiller ingen rolle så lenge forbrukerne faktisk stiller krav og endringer skjer – om enn med babyskritt.

– I bunn og grunn handler det om å bryte gamle og unødvendige mønstre, og snart vil det være like naturlig å ta med nett eller en kul shoppingbag i klesbutikken som i matbutikken. Ofte er de finere enn posene uansett, og det er ikke alle som ønsker å vise så tydelig hvor de har handlet via store logoer

Er det ikke på høy tid?

– Du kan jo godt si at det er på høy tid, men bedre sent enn aldri! Det er et symboltiltak, men vil nok likevel få flere til å tenke seg om før de takker ja til pose. Vanligvis pakkes jo ting i butikkens pose uoppfordret, selv om den som handler kanskje har plass i veska eller har et bærenett i bunnen av den. Utgiften innebærer at de ansatte må spørre, noe som igjen vil få kjøperen til å spørre seg selv om de faktisk trenger det. Jeg har inntrykk av at nordmenn har blitt flinke til å ha med egne nett i matbutikken, men går på autopilot når de kjøper alt annet – som klær, sko, bøker eller interiør.