Det er ingen tvil om at sosialt entreprenørskap er et buzz-ord – også i norsk mote, og stadig flere inngår samarbeid med aktører som bygger på både bærekraftige og sosiale verdier. En naturlig del av fremtiden for norsk mote, mener merkene VIXEN har snakket med. 

LES OGSÅ: Vi elsker ull, men hvor etisk er det egentlig?

Iben: – Det er fremtiden

SAMARBEID: Anh-Marthe Storheil bak motemerket Iben lanserer samarbeid med innsatte i kvinnefengsel.

Et av de aller nyeste samarbeidene der nettopp sosialt entreprenørskap står i fokus er det norske klesmerket Ibens samarbeid med Bredtveit kvinnefengsel. Sammen med de innsatte har merket, med gründer Anh-Marthe Storheil i spissen, designet en strikkejakke som en del av deres SS18-kollekjon. 

– Hovedinspirasjonen bak kolleksjonen er hentet fra organisasjonen Womens Voluntary Services som ble etablert på 30-tallet. Der lå kvinnenes styrke i det å heve andre for en bedre sak og bygge hverandre opp, forteller Storheil.

Det var på bakgrunn av dette samarbeidet med kvinnefengselet kom til. Strikkejakken skal ifølge merket symbolisere håndverk og samarbeid mellom sterke kvinner på hvert sitt plan med et mål om å gi kvinner en mening med hverdagen.

– Jeg synes det var gøy å få et oppdrag fra en designer. Det føltes godt å tenke på noe positivt her inne. Jeg gleder meg til å se folk gå med en jakke jeg har strikket. Det føles helt utrolig, forteller en innsatt om prosjektet.

– For Iben er en av de sterkeste egenskapene nettopp evnen til å løfte dem rundt seg. Den naturlige egenskapen vi kvinner har som følge av morsrollen; å løfte frem andre for en større sak enn seg selv, være et forbilde og lære dette videre. Det ligger en utrolig sterk stolthet i den egenskapen som kvinner har helt naturlig iboende, sier Storheil til VIXEN.

Hvorfor er sosialt entreprenørskap så viktig, tror du? Og hvilken rolle kan og bør motebransjen spille her?

– Sosialt entreprenørskap er viktig fordi det er fremtiden. Her i Norge har vi velferdsstaten som dekker en stor andel av behovene et samfunn har, men med dagens utvikling og påvirkningen av alt som skjer i verden kan sosialt entreprenørskap fokusere på tiltak som er skapende og levedyktige ene og alene på egen drift. Det gjør at vi kan skape sosiale tiltak som ikke er avhengig av at folk konstant ønsker å gi, og det kan vokse seg større i takt med at stadig flere bedrifter fokuserer på dette. Sosialt entreprenørskap i motebransjen er noe som allerede praktiseres flere steder i verden. Ved at motebransjen i Norge vokser, kan produksjon gjennom sosialt entreprenørskap være en stor del av fremtiden også her.

ByTiMo – Motebransjen vil være en front runner

KVINNEPROSJEKT: byTiMo med Tine Mollatt i spissen står bak flere sosiale entreprenørskap-prosjekter. Foto: Monica Kvaale.

I 2016 lanserte byTiMo sitt sosiale entreprenørskap der vanskeligstilte kvinner som tidligere har vært utsatt for ulovlige omstendigheter ble ansatt i merkets nettbutikk ved hjelp av Kirkens Bymisjon. I dag er det fortsatt disse kvinnene som driver nettbutikken, og gjør alt fra logistikk og pakking av varer til kundeservice, forteller Tine Mollatt, designer og gründer av byTiMo til VIXEN. 

– Mange faller utenfor arbeidslivet, og ideen bak vår nettbutikk var å ansette de som trenger arbeid, men som på grunn av tidligere erfaringer og historie rett og slett ikke får jobb. Dette er kvinner som fra tidligere ikke har hatt noen form for CV, og derfor heller ikke får jobb i det “normale” arbeidslivet.

– Jeg hadde lenge et ønske om å bidra til en endring ikke bare i klesbransjen, men å arbeide mot et mer inkluderende samfunn. Klesindustrien er en av de mest grådige og ressurskrevende industriene man finner, både når det gjelder mennesker og naturressurser. Selv om vi alltid har hatt stort fokus på bærekraft, etikk og likeverd, ønsket vi å gjøre noe i en mindre skala som har direkte påvirkning på livet til de personene som er involvert i vårt nærsamfunn, sier Mollatt. 

I 2017 bidro byTiMo til å starte et kvinneprosjekt i Mexico i samarbeid med kunstnere og aktivister – et systudio for kvinner som har vært ofre for narkotikakartellenes brutale vold. Alle inntekter går tilbake til videre utvikling av systudioet, og målet er at det skal være selvfinansierende i løpet av 2020.

– Motebransjen er en visuell bransje, som har en stemme man kan bruke til å uttrykke meninger og standpunkt. På grunn av dette tror jeg at motebransjen alltid vil være en front runner når det kommer til veldedige prosjekter og å uttrykke meninger. Når det er sagt mener vi at det er viktig at dette ikke brukes for å “kjøpe” seg fri eller som en del av markedsføringen uten at det holder mål. Dessverre er det flere større aktører i dag som gjør nettopp dette, sier Mollatt. 

Days Like This: – Vinn-vinn-situasjon

LOKALT SAMARBEID: Linda Refvik, administrende direktør i Days Like This mener det er viktig å ta samfunnsansvar.

VIXEN har tidligere skrevet om Days Like This’ The Archives-konsept som skal fungere som en arkivbutikk med varer fra tidligere sesonger, rester fra butikk og feilinnkjøp. Som en del av konseptet samarbeider kjeden med en lokal sygruppe under Tøyen Unlimited og kommuneprosjektet Områdeløft Grønland i tillegg til ulike utdanningsinstitusjoner.

– At The Archives er en butikk som tar samfunnsansvar er noe av det som gjør den annerledes, mener administrende direktør i Days Like This Linda Refvik.

I butikken, som ligger på Gunerius i Oslo, får kundene tilbud om å få sydd om, reparert og passformjustert plagg av en syerske fra sygruppa Kulmis.

– Når næringslivet finner løsninger som er lønnsomme, bra for planeten og samtidig gir nye mulighet til beboerne i nabolaget, blir det en formidabel vinn-vinn-situasjon, sier Sara Prosser, prosjektansvarlig i Kulmis/Områdeløft Grønland.

Butikken skal også fungere som en returpunktdestinasjon for klær kunder ønsker å levere til Fretex.

Allerede på et tidlig tidspunkt i prosessen var elever fra Retail Design Westerdals inne for å bidra med ideer til både konsept og utførelse. Studenter fra relevante utdanningsinstitusjoner som School of Fashion Industry (SoFI) og Retail Design Westerdals vil også fremover fungere som bidragsytere til butikken på utplassering fra skolene med oppgaver som for eksempel styling og markedsrettet kommunikasjon.

– Vi ønsker at The Archives skal skille seg ut ved å være et kreativt univers hvor vi leker oss med plagg, tekstiler og presenentasjonen av dise. Her har unge, sultne studenter mye å bidra med, sier Refvik.

Hun får støtte av Vésma Kontere McQuillan, arkitekt og professor ved Retail Design Westerdals.

– Vi søker alltid å samarbeide med bransjen. Det er viktig for oss å kjenne på impulsene fra næringslivet, og bidra tilbake med vår faglige og akademiske ballast. Days Like This har vært en engasjerende og dyktig samarbeidspartner, og vi gleder oss til å utvikle norsk retail-design sammen videre.

Kjell Nordström: – Hever kompetansen

Designer Kjell Nordström, også kjent som Baron von Bulldog, designet for første gang kvinneklær i fjor med debut under Oslo Runway. Han samarbeider med Sisters in Business – et nettverk bestående av sosiale entreprenører og gründere som ønsker å bruke sin kompetanse, livserfaring og engasjement til å utgjøre en forskjell for innvandrerkvinner. Nordström jobber som kreativ leder for nettverket SIB Norsk Design.

– Det finnes veldig mange kvinner som har kommet til Norge, enten som innvandrere eller flyktninger, med masse kompetanse innenfor søm og skredderi. De møter ofte veggen totalt når de prøver å bli en del av vårt samfunn. SIB fungerer som en arena for disse kvinnene, og vi prøver å hjelpe dem på en veldig konkret måte, nemlig ved å se dem som en ressurs, sa Nordström til VIXEN i forbindelse med et designerportrett i fjor.

Også i år viste Nordström under Oslo Runway, denne gangen som en del av designerkollektivet Designers in Oslo (DIO) som sammen viste på en felles showcase på Kulturhuset i Oslo

Hvorfor er sosialt entreprenørskap viktig? 

– Jeg synes det er viktig fordi jeg mener vi må se på mennesker som ressurser og ta i bruk den kunnskap og kompetanse som de innehar. Mange norske designere ønsker kortreist produksjon, og det kan vi få til hvis vi legger til rette slik at innvandrerkvinner med syferdigheter og skredderutdannelse får muligheten til å arbeide i Norge. Det blir en vinn-vinn-situasjon. Norsk motebransje trenger muligheten for å produsere i Norge, og innvandrerkvinner trenger jobb. Vi trenger også å få skredderi tilbake, fordi altfor få utdanner seg i det faget i dag. De fleste vil være designere, men få vil lære seg håndverket det er å sy ordentlig. Der kan kunnskapen til disse innvandrerkvinnene bidra til å heve kompetansen i norsk motebransje, sier Nordström til VIXEN.

A/Bareness: – Vi har et ansvar

SLOW FASHION: Karoline Hestnes bak A/Bareness jobber i, med og for Nepal.

Tilbake i 2013 startet Karoline Hestnes og Anne-Marthe Fossum sammen selskapet Slow Fashion AS, og samme året lanserte de merket A/Bareness Jewllery & Basic wear. Det var etter å ha jobbet med etisk mote i Nepal, et prosjekt finansiert av Fredskorpset, at de to fikk både lyst og guts til å starte et eget merke med en forretningsmodell de kunne stå inne for og som de mente var fremtidens måte å drive business på, nemlig gjennom blant annet sosialt entreprenørskap. 

– Jeg har alltid vært opptatt av miljø og rettferdighet, og dette var verdier jeg tok med meg inn i motebransjen. Etter å ha fått økt kunnskap og blitt mer bevisst også på baksiden av medaljen i bransjen var det the green way eller no way for meg når det kom til å fortsette i motebransjen, sier Hestnes, som nå er den som driver merket videre, til VIXEN.

– Med produksjon lagt til et av verdens fattigste land der blant annet mangelen på rent drikkevann er helt prekær, var det et must for oss å implementere sosialt entreprenørskap i vår forretningsmodell i form av vårt gi tilbake-prosjekt #CoolKidsNeedCleanWater. Det går ut på å sørge for at skolebarn i Nepal har enklere tilgang til rent drikkevann. 

Det er tross alt vår felles fremtid det dreier seg om, og det må både være bærekraftig og økonomisk lønnsomt å drive business i moteverden – Karoline Hestnes, A/Bareness.

I samarbeid med et nepalesisk firma er merket med på å installere utstyr for både innhøsting og filtrering av regnvann slik at skolene blir selvforsynt med rent drikkevann. Det gjør også at skolene kan fokusere på å drive skole, og noen har til og med så mye vann at de kan donere videre til nabolaget, forteller Hestnes. Inntekter fra salg fra merket og donasjoner har bidratt til at det nå finnes syv Cool Kids-skoler i Nepal med rundt 3000 barn som nå har tilgang til rent vann mens de er på skolen.

– Den grønne tråden, som vi liker å kalle den, er viktig fordi den fungerer som en slags rettesnor i alle beslutningsprosesser rundt merket og gjenspeiler vår kvadriple bunnlinje; purpose, people, planet, profit. Som en bedrift som produserer varer har vi et ansvar som omfatter hele produktets livsløp samt menneskene som er involvert i denne prosessen. Derfor er økonomisk velstand, økologisk kvalitet og sosiale rettferdighet innarbeidet som ufravikelige verdier i alle beslutninger slik at vi skal være det vi vil være. 

Mote for fremtiden som et slags samlebegrep har jo fått mer oppmerksomhet fra både forbrukere og bransje – hva tror du er grunnen til det?

– Jeg tror slow fashion og sosialt entreprenørskap har fått økt oppmerksomhet de siste årene fordi verden ser vedvarende kriser i mange utviklingsland, samtidig som presset på jordens økosystemer har vært økende. Verdensbildet oppleves kaotisk og med mye uro, og dermed blir kanskje alt som er feel good, som for eksempel merverdien av sosialt entreprenørskap, ekstra attråverdig. Media fokuserer også mer på disse temaene enn tidligere, og kundene prisgir i økende grad tryggheten det gir å kjenne til historien bak merkevarene de handler fra. Grønne foretak og grønnere forbrukere er en viktig og nødvendig forutsetning for å kunne bidra til å løse klimautfordringene vi står ovenfor.

Er sosialt entreprenørskap fremtiden for norsk mote?

– Jeg har tro på at norsk motebransje vil stå enda stødigere i verdenssammenheng dersom vi blir 100 prosent transparente og implementerer sosialt entreprenørskap i våre bedrifter. Men mest av alt mener jeg at det er viktig for å oppnå en bærekraftig verden. 

Hvilken rolle bør motebransjen spille her?

– Som en av de  mest forurensende industriene i verden mener jeg at samtlige aktører i bransjen burde ta sitt samfunns- og miljøansvar. I hovedsak bør det være de på toppen av kjeden som mest sannsynlig har flest ressurser som tar hovedansvaret for denne jobben. Klimakvoter burde være et must, og myndighetene og beslutningstakere bør komme på banen og innføre sanksjoner eller bøtelegge de bedriftene som ikke tar ansvar for egne klimautslipp og fotavtrykk. Det er tross alt vår felles fremtid det dreier seg om, og det må både være bærekraftig og økonomisk lønnsomt å drive business i moteverden.

Iis of Norway: – Skaper muligheter

Det Jæren-baserte klesmerket iis of Norway skal blande norsk og ugandisk design i sitt nye samarbeid med sikte på å ta større samfunnsansvar. I februar kommer veskekolleksjonen laget i samarbeid med organisasjonen 4Africa.

– Vi er imponert over dette prosjektet. Både over kvinnene som har satt dette i gang og måten dette drives på. 4Africa er rett og slett en fantastisk organisasjon som skaper muligheter for kvinner og det elsker vi. Selve clutchen er et flott produkt som kler våre kolleksjoner svært godt. At den er håndlaget av rullede papirkuler gir en helt egen spesiell tekstur, sier Olaug Vesterheim Seland ved iis of Norway.

Hun står bak merket sammen med datter Siv Elise Seland.

– Det at veskene er fremstilt på en så meningsfull måte gjør at det føles verdifullt å eie en 4Africa-clutch. Ikke minst er det en glede for oss å være involvert i dette og vi håper å kunne være med å bidra til en videre positiv utvikling, sier Siv Elise Seland.

Hos 4Africa i Kampala, Uganda håndlages blant annet clutchvesker og armbånd. Huset er arbeidsplassen til over 30 kvinner, og har siden 2011 gitt kvinner opplæring i håndverk som beading, hekling og søm med fokus på selvstendiggjøring av fattige kvinner.

– 4Africa er en arbeidsplass som gir muligheter, håp og en lønn hver fredag. Vi er glade og stolte av at Iis of Norway har valgt å samarbeide med oss. Dette er en drøm som blir virkelighet, sier Mona Rege, en av grunnleggerne bak organisasjonen.

Pierre Robert: – Alle er nødt til å ta et ansvar, også motebransjen

Stadig flere, både bransje og forbrukere, kaster seg på resirkuleringsbølgen. Det kan også gå hånd i hånd med sosialt entreprenørskap enten det er direkte eller indirekte. Når du leverer tekstilavfall til Fretex, for eksempel, bidrar du også til deres sosiale arbeid.

For å øke kunnskapen om returordningen og for å redusere problemet med tekstilavfall har blant andre Pierre Robert inngått samarbeid med Fretex. VIXEN tok en prat med Ranveig Bråtveit, content- og kommunikasjonsansvarlig ved Pierre Robert. 

Hvorfor er dette samarbeidet viktig for dere?

– Tekstiler som havner i restavfallet er et stort miljøproblem. Ikke bare på grunn av avfallet det skaper, men fordi en går glipp av muligheten til å gjenvinne dem til bærekraftige råvarer av dem som kan erstatte noe av den tradisjonelle tekstilproduksjonen. Tilvirkningen av nye tekstiler krever både mye vann og medfører store utslipp av kjemikalier, og vi som tekstilprodusent ønsker å gjøre vårt beste for å motvirke dette. En av måtene å gjøre dette på, er å øke bevisstheten hos forbruker om at alle tekstiler skal gjenvinnes. De aller fleste vet at de skal levere klær som kan brukes igjen til Fretex, men få vet at de også tar imot ødelagte plagg og resirkulerer dem. Og det er typisk de plaggene vi produserer, som sokker, strømpebukser og undertøy, som havner i søpla. Kampanjen vi nå lanserer i samarbeid med Fretex, håper vi kan bidra til å endre vanene hos forbruker, slik at alle tekstiler kan få et nytt liv som bærekraftige produkter, etter at kundene våre er ferdige med dem.

På hvilken måte bidrar det til sosialt entreprenørskap?

– Fretex jobber for et bedre miljø, og gir arbeid til mennesker som kanskje ikke har andre muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet. Årlig får 1200 mennesker med nedsatt arbeidsevne muligheten til å komme seg ut i jobb gjennom Fretex. Om vi lykkes i å få folk til å gi mer tekstiler til resirkulering vil dette også bidra til mer råvarer til Fretex, som da kan vokse enda mer og øke det fantastiske arbeidet de allerede gjør.

Er sosialt entreprenørskap fremtiden for (norsk) mote? Og hvilken rolle bør i så fall motebransjen spille her?

– Med de utfordringene verden står ovenfor i dag i forhold til forurensing og klimaendringer, er alle nødt til å ta et ansvar, også motebransjen. Det er naivt å tro at en kommende klimakatastrofe ikke vil ramme oss alle, og derfor må alle være med å dra lasset for å bevare miljøet både for oss selv, og fremtidige generasjoner. Forbrukere blir også mer og mer bevisste når det kommer til hva produktene de kjøper er laget av, og hvilke konsekvenser produksjonen av dem har hatt. Så det er ingen grunn til å vente med å legge om til en mer miljøvennlig produksjon og miljøvennlige materialer. Mange av våre produkter er laget av økologisk bomull, tencel og svanemerket ull, og vi jobber hele tiden med å øke andelen bærekraftige materialer i våre kolleksjoner. Grønne næringer er de som vokser mest, så det å tenke miljø er fornuftig både i et sosialt og økonomisk perspektiv. Her bør hele motebransjen ta grep og ta tydelige valg som gir reelle resultater så tidlig som mulig, slik at de blir forgjengere og ikke etternølere. Mote handler jo om å ligge i forkant.