Når en av de største legendene innen motefotografi gjester Oslo i forbindelse med utstilling, er man nødt til å ta turen til vernissasjen. VIXEN var der og tok en prat med Paolo Roversi om utstillingen.

Hovedbilde: Clémentine, Paris, 2014 & Molly, Paris, 2015/Paolo Roversi/Shoot Gallery.

LES OGSÅ: Storm Pedersen har startet Norges første mote- og livsstilsmagasin for menn

– Grunnen til at jeg er her er fordi første gangen jeg møtte Helene (eier av galleriet, journ.anm) i Paris så ga hun meg norsk sjokolade. Jeg er veldig glad for å være her i Oslo for første gang, sier Paolo Roversi til latter fra publikum i Shoot Gallery i Barcode onsdag kveld.

VIXEN tenkte naivt å ta intervjuet på sparket der og da, men fikk beskjed om at det ikke var sikkert gikk an. Men når man opplyser at man godt kan ta det på italiensk (ettersom fotografen faktisk er italienskfødt i Ravenna), får fløyten en annen lyd. Få minutter senere sitter man med legenden selv. Hvorfor utstilling akkurat i Oslo, og akkurat i Shoot Gallery, mon tro?

– Knut Bry er en gammel, norsk venn av meg som jeg jobbet sammen med på 70-tallet i Paris, hvor vi begge debuterte innen fotografi. Vi hadde helt mistet kontakten, men så tok han plutselig kontakt med meg og skrev at han hadde en venninne som het Helene Gulaker Hansen som hadde et galleri i Oslo, og slik ble ideen født, forteller Paolo Roversi til VIXEN.

Anna, Paris, 2015. Foto: Paolo Roversi/Shoot Gallery. 

Det er første gangen 70-åringen stiller ut fotografiene sine i Norge, men ikke første gangen i Skandinavia. Han forteller nemlig at han hadde en utstilling på Fotografiska i Stockholm for tre- fire år siden. Denne utstillingen i Oslo er det ikke et spesielt budskap bak.

– Jeg tror at når man ser på et foto så får man en følelse. Kanskje ser man noe ømhet, skjønnhet, poesi, eller kanskje det bare er fint å studere bildet. Det er hverken en filosofisk, politisk eller kulturell mening bak det. Jeg har ingen favoritter blant dem, men selvfølgelig er det alltid noen som er vakrere enn andre, men alle er her fordi jeg liker dem, sier han videre.

Hvilke råd vil lysmesteren gi til gryende fotografspirer som ønsker å gjøre seg et navn i motebransjen?

– Good luck and good light! Det er mitt råd, sier han med italiensk aksent og smiler.

Nøyaktig femten timer senere er VIXEN på plass på Kulturhuset i Oslo. Det er smekkfullt i hovedrommet hvor signor Roversi skal holde en artist talk, i regi av Shoot Gallery og Bilder Nordic School of Photography.

– For meg er fotografi alltid et portrett og alltid selvbiografisk. Hvis jeg tar et bilde av en ung jente, en eldre person, en lampe, et tre eller av skjorten min, så er det alltid et portrett i hodet mitt. Jeg forsøker å ta bort det som ikke er viktig for meg i fotografiene mine. Det er en type bekjennelse og et veldig intimt og personlig synspunkt. Voilà, forteller han fra podiet.

Guinevere with Guapi, Paris, 1996. Foto: Paolo Roversi/Shoot Gallery.

Bildene til Paolo Roversi er ofte i svart/hvitt, men mange er rike på farger også. Enkelt, rent lys og ulike teksturer leker han bestandig med. Blant de mest kjente er et portrett av supermodellen Natalia Vodianova. Det meste av arbeidet hans er gjort i studioet hans. I boken Studio viser han portretter av nakne kvinner, men også av kameraet og stolen hans, siden de er viktige elementer i hverdagen.

– Jeg jobber for det meste i studioet mitt, ettersom det for meg er som en tom scene. Jeg kan gjøre alt der, det er et sted jeg kjenner centimeter for centimeter. Men jeg tenker også at det ikke bare er et rom med lys og ulike verktøy, men også en attitude. Det er fargene av sinnet mitt, forteller han fra scenen, og fortsetter: – Jeg er mitt studio. Jeg har alltid med meg kameraet og alt er et selvportrett. Foto er et svart bilde som du maler med lyset. Det er viktig å ha et sort sinn, så du kan bli sensitiv for lyset.

Roversi har jobbet med mange av de største modellene i motebransjen.

– Guinevere Van Seenu er en av mine favoritt-muser og jeg har jobbet mye med henne. For meg er ikke en modell bare en pen jente foran kameraet som smiler, men en ekte kunstner og performer som kan tolke en stemning og en følelse. Dyktige modeller som Guinevere, Natalia Vodianova og Kate Moss har kapasiteten til å finne opp disse følelsene og sensasjonene. Disse er virkelige kunstnere.

Kate, London, 2015. Foto: Paolo Roversi/Shoot Gallery. 

– Motefotografi er teamwork, det er ikke jeg som er alene i studioet. Man har jo makeup-artisten, modellen og stylisten som jobber sammen. Noen ganger må jeg snakke mye med modellen, andre ganger trenger jeg ikke det. Noen ganger endrer man musikken eller lyset, så skjer det noe med energien. Kanskje har modellen blitt dumpet kvelden før og gråter, eller frisøren nettopp har kommet med jet lag fra New York med dårlig søvn på flyet. Fotografen er som dirigenten av et lite orkester som må finne den gode energien for å lage et fint bilde.

Nudes er en annen bok av Roversi, hvor man kun finner nakenportretter av jenter med hvit bakgrunn, blant annet Kate Moss. Ifølge fotografen handler det ikke om sex, erotikk eller noe dypere. Det var kun en bok om unge jenter som jobber, med renhet, tydelige konturer av kroppen og kontrast mellom sort og hvitt. Til denne boken ønsket han å ta bilder av mannlige modeller også, fordi han virkelig ville lage en enkel, viktig bok med portretter, ikke seksualitet. Dessverre tittet folk rett ned på kjønnet, noe fotografen ikke likte.

– Jeg foretrekker alltid nakenhet fordi nakenhet er enda mer tidløst enn mote. Nakenhet er for meg den mest elegante måten å ta et portrett på.

Natalia, Paris, 2003. Foto: Paolo Roversi/Shoot Gallery. 

Italieneren har jobbet med utallige motemagasiner som eksempelvis Harper´s Bazaar, Marie Claire, i-D, The New York Times Magazine, italienske og britiske Vogue, og for designere som Comme des Garcons, Christian Dior, Yves Saint Laurent, Valentino og Acne. Det var i Paris at Roversi oppdaget mote, og for ham er byen synonymt med nettopp det, med designere som Dior, Balenciaga, Yohji Yamamoto, Comme des Garcons og Martin Margiela.

– Rei Kawakubo er for meg den mest fantastiske motedesigneren i dette århundret. God mote må være veldig stimulerende og ha noe spesielt eller annerledes ved seg som som dytter visjonen min enda lenger. Jeg tenker alltid at fotografen er en tolk. Designeren er komponisten og fotografen spiller. Jeg forsøker å pushe visjonen min annerledes utifra om det er Yohji Yamamoto eller Comme des Garcons- jeg må spille annerledes.

– Jeg forsøker alltid å gå der jeg ikke har gått før. Hvis jeg tenker at det er lurt å gå til høyre, så går jeg heller til venstre. Jeg elsker når uhell og det uventede skjer. Det er alltid en gave for meg fra fotografi-guden, og mange av mine beste historier kommer fra rene uhell.

Roversi mener man må ha hjertet sitt i kameraet for å kunne være en fotograf.

– Det er milliarder av kameraer rundt om i verden hver dag, men få fotografer. Det er veldig få som klarer å putte kunsten i kameraet, altså å putte noe personlig i det, som dine minner, drømmer, besettelser eller meninger. Hvis det ikke er personlig, så er det ikke interessant. Et bilde er et personlig synspunkt og enhver fotograf burde også ha dette.

Eva, Paris, 2002. Foto: Paolo Roversi/Shoot Gallery.

– På Instagram ser man så mange katter og hunder, men jeg er ikke sikker på om alle som tar bilder er kunstnere. Bare fordi man klipper buksene sine er man ikke en motedesigner. Vi er ikke interiørdesignere selv om vi flytter et bord fra kjøkkenet til et annet rom. Du blir ikke fotograf bare ved å kjøpe et kamera og trykke på knappen- det tar lang tid.

Han forteller at det hele begynte med en ferie til Spania da han var ung, og onkelen hans som ga ham et kamera. Da bildene kom ut av kameraet forelsket han seg totalt. Det var et fantastisk språk som ikke trengte oversettelse.

– Teknikkene er viktige, men det er ikke kameraet som tar bildet, men hjertet. En god fotograf bør kunne teknikkene, og kjenne til historien og evolusjonen bak disse. Og man bør kunne bruke et hvilket som helst kamera.

Noen siste råd fra en av industriens fremste fotografer?

– Røttene dine er veldig viktige og du må ikke forsøke å være en annen enn den du er. Ikke forsøk å ta et bilde med sinnet ditt, for det er ikke rasjonelt eller matematisk. Ikke vær for intellektuell. Spontanitet er veldig viktig, så vær fleksibel og la ting skje.

Utstillingen “Photographs” kan du se på Shoot Gallery i Oslo frem til 26.mai 2018. Les mer om utstillingen her.