Kjell Nordström, best kjent som Baron von Bulldog, har lang fartstid i motebransjen. Nå returnerer han til den norske moteuken med kolleksjonen Black Rose. Vi tok en prat med den frittalende designeren om kolleksjonen, kommersialitet og hvorfor motebransjen trenger bredere representasjon. 

LES OGSÅ: Susanne Holzweiler om Wasson-bookingen: – Hun er en ekte Holzweiler-jente

Oslo Runway hadde en usikker fremtid i vente, men denne uken er de tilbake med brask og bram. Og blant designerne vi kan glede oss til å se i løpet av de tre visningsdagene er Kjell Nordström, som både Oslo Runway-debuterer og for første gang har designet kvinneklær. Kolleksjonen Black Rose by BvB er inspirert av og er en hyllest til den lille sorte.

Hvorfor velger du å vise under Oslo Runway nå? 

– Fordi jeg mener at det er veldig viktig å vise at norsk motebransje står sammen, og fordi jeg mener at Norge absolutt trenger sin egen moteuke. De har klart både å få satt Norge på kartet igjen, med internasjonal presse og innkjøpere på plass. Oslo Runway fungerer som “paraply” for norske designere som vil vise seg frem. De har plass både til dem som vil la Oslo Runway fikse alt, og sære folk som oss vil arrangere selv. Så da ble det for oss Jakobskirken, som for øvrig har en fantastisk atmosfære. 

Hva kan vi vente oss av visningen? 

– Det er slutt på de store sirkus-visningene som jeg vel er mest kjent for, men det betyr definitivt ikke at dette blir et kjedelig show. Dette er jo min første damekolleksjon på 35 år, og visningen er en uforskammet hyllest til ALLE kvinner. Det er jo mye snakk om at det burde være plass for både eldre og mer formfulle kvinner i motens snevre verden, men jeg synes det snakkes altfor mye, men blir gjort veldig lite i både moteblader og på catwalken, så det har jeg tenkt å gjøre noe med. Vårt mantra er at ALLE kvinner er vakre uansett alder, kroppsfasong, etnisitet og kjønn, så derfor har jeg booket 24 fantastiske (og noe eksentriske) personligheter som skal ta over catwalken. Men, det blir stilfullt og veldressert, det har jeg ett helt team som tar seg av, hehe. 

– Selve kolleksjonen Black Rose er en hyllest til “den lille sorte” og jeg har designet 24 varianter av plagget, som jo er ett “must” i alle kvinners garderobe. Inspirasjonen har jeg hentet fra mine personlige designfavoritter, fra Dior’s new look, til YSL og Chanel, videre til Claude Montana og Thierry Mugler, med ett hint av Londons dronning Vivienne Westwood. Det er sort, det er sexy og det er gøy!

Det er ikke til å legge skjul på at designere må ta høyde for at kommersialitet og kunstnerisk frihet ikke alltid stemmer overens.

– Jeg tror at mote kan være både kunstnerisk, avantgarde og annerledes uten at det står i konflikt med å være såkalt kommersiell. Nå er ikke vårt motto å bli størst, eller selge mest. Vårt mål og motto er å være best. Best på akkurat det vi gjør, nemlig spesialtilpasset design og skredderi. Det er nok aktører på markedet som kun tenker på å selge mye. Vi vil at folk skal kjøpe kvalitet, både når det gjelder søm og design.

Du fokuserer på mangfold i Black Rose-kolleksjonen – er det behov for bredere representasjon i motebransjen?

– Jaaaa! Det er skandaløst at kvinner (og menn og alt der i mellom) som ikke har en perfekt modellkropp, blir diskriminert så fort de går inn i en klesbutikk, eller et stort motevarehus. Mennesker er ikke A4, og det er ikke kropper heller. Jeg har blitt så gammel så jeg har kommet over mine personlige komplekser, men for veldig mange er det ganske traumatisk å prøve å finne klær som passer. Alle har rett til å føle seg attraktive og fine, og det er vår oppgave som designere og fabrikanter å utvide våre perspektiver. Og spekter av størrelser.

Fortell om samarbeidet med Sisters in Business?

– Jeg hørte om Sisters In Business for ca 2 år siden, og hadde flaks som ble headhuntet til jobben som kreativ leder for SIB Norsk Design. Det finnes veldig mange kvinner som har kommet til Norge, enten som innvandrere eller flyktninger, med masse kompetanse innenfor søm og skredderi. De møter ofte veggen totalt når de prøver å bli en del av vårt samfunn. SIB fungerer som en arena for disse kvinnene, og vi prøver å hjelpe dem på en veldig konkret måte, nemlig å se dem som en ressurs. Min jobb er å være en kontakt mellom motebransjen og SIB Norsk Design, slik at vi kan tilby små norske designere tjenester som de ellers ikke ville finne i Norge. Det kan være å få sydd opp prøvekolleksjoner, eller ren produksjon i mindre skala. Man kan si at vårt mål er å ta skredderiet og tekstil-kompetansen tilbake til Norge. 

Hva mener du er viktig, eventuelt ikke viktig, med en norsk moteuke? 

– Jeg mener at en norsk moteuke handler om mye mer enn bare mote og kommers. Det handler også om et lands identitet. Vi må ikke til København eller London for å få se opera, kunst eller teater, så hvorfor skal vi flagge ut motebransjen? Det er mulig at en skandinavisk samling ville stå seg sterkere i konkurranse med de store moteukene, men målet er ikke å være størst. Vi kan se på land som Belgia og Nederland, som har satset på sine relativt få designere og gjort seg bemerket internasjonalt. Men da må også politikere og investorer skjønne at mote og design er verdt å satse på. Det er der problemet ligger i dag.

Du har lang fartstid i motebransjen, hvordan har den endret seg de siste årene?

– Jeg synes at norsk motebransje lider av et helt unødvendig mindreverdighetskompleks. Norge har veldig mange bra designere, men det er veldig vanskelig å overleve når suksess måles i hvor kommersielt vellykket man er. Jeg ser også positive ting, for eksempel nye, ekstremt målbevisste “unge” designere. Kanskje fordi konkurransen blitt hardere? Uansett er ikke dette en bransje for drømmere og opportunister. Motebransjen er beinhard, og det skal den være! 

Influencere og bloggere får stadig større posisjon i motebransjen, hvordan ser du på dette? Og hva tenker du om makten de har?

– Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg leser veldig få blogger, rett og slett fordi jeg ikke har tid, men vi vet jo alle at det er der makten ligger i dag. Personlig skulle jeg ønske at de som blogger om mote kunne gjort litt mer research og fordype seg litt mer i hva de faktisk skriver om. Jeg tror de fleste av oss er totalt uintressert i blogger som kun handler om hva bloggeren selv har på seg, hvor hen shopper og hva slags mascara hen bruker. Motejournalistikk er like krevende som annen fagjournalistikk, og jeg ønsker å lese om ting som utfordrer meg og mine sanser, både intellektuelt og kreativt. Det er vel derfor vi fortsatt sparer på gamle, gode glossy magasiner som italienske VOGUE, ikke sant?